I livet var jeg fanget i min sarkofagiske hud Pint av mine egne mřrke hemmeligheter Prřvelsen av det som var et jordisk Liv, gjorde min venten i skjćrsilden forskyndet Av mine synders Bestialske natur Min blodlinje binder meg til denne skjebne Mine fordums broer er for alltid brent For mine fřtter venter dřdsriket Der er jeg fri fra lenken av min třrst Gods og levnet har jeg forsaket For ĺ rĺde over disse blodige bredder, og dens svikefulle understrřmmer For min dyriske drift skal herske, i enevelde I dypet fra min trone skal jeg finne, min makabre katarsis I mitt ĺsyn, fortapte sjeler Fra tidenes morgen, i sydende blod Det spilles et kakofoniens rekviem Fra deres pinsler finner jeg mening Jeg er fortapelsens legeme, som beskuer deres evinnelige lidelse Min skitne sjel, deformert, til en Avgrunnens skapning For evig voktende elvens bredder...